NorskeAnmeldelser
    Det nye og tradisjonen, utviklingen av nyttårsfeiring
    14-12-2020

    Det nye og tradisjonen, utviklingen av nyttårsfeiring

    Nyttårsfeiringen for slutten på 2020 blir veldig annerledes for mange av oss i år. Det var ikke slik vi hadde forventet det skulle ende da vi begynte på året for nesten 12 måneder siden. Men, mens vi gjør oss klare til en hjemmefeiring av nyttår, men vi skriver handlelister, gjør research gjennom kundeanmeldelser, og shopper på nett, og er kanskje litt triste for hva vi går glipp av så er det verdt å spørre seg selv: Hvor lenge har vi egentlig feiret nyttår på slikt vis som vi gjør i dag? Og, hvorfor feirer vi nyttårsaften slikt som vi gjør?

    Nyttår slik vi er vant med å feire i Norge, med fest og fyrverkeri, har ingen lang historie bakover i tid. Og, faktisk må vi et godt stykke inn på 1900-tallet før dette kan kalles en feiring som var vanlig blant arbeider- og middelklassen. Man må altså bare tilbake til våre besteforeldres tid før nyttårsfeiringen var en relativt ny høytid.

    For å forstå hvorfor man ikke feiret nyttår noe særlig stort må man tilbake til romerne og startet på Kristendommen. Ordet desember kommer fra romertiden. På latin så betyr navnet mer eller mindre "den tiende måned", og altså ikke den tolvte måneden. Dette refererer seg til romersk tidsregning. Etter deres tidsregning begynte det nye året omkring 1. mars.

    Men, da kristendommen ble statsreligion i Romerriket, ble nyttår flyttet til 1. januar. Samtidig, bestemte den katolske kirke at det skulle feires kristen jul 24. desember, til erstatning for den hedenske feiringen av romernes solgud. Nyttår ble kun en liten teknikalitet. I nesten to årtusener framover, var det jula som markerte en endring i tid, det fantes ikke noen selvstendig nyttårsmarkering.

    Framveksten av opplysningstiden og industrialiseringen i Europa krevde at en nøyaktig tidsmåling ble utviklet. Tid i seg selv ble et sentralt spørsmål i livene til Europeere. Det var ikke lengre godt nok å følge en kalender basert på kristne høytider. Man skapte kalendere basert på astronomiske observasjoner som kunne dele året presis opp i datoer. Uavhengig av hva kirka mente, så ble datoer etablert, og nyttårsaften--feiringen av et nytt kalenderår--ble etterhvert en feiring som ble observert uavhengig av “fødselen til kristus”.

    Tidligste spor av noe som ligner våre nyttårsfeiringer i dag finner vi på 1700-tallet. Og, da kun blant de ekstremt rike og velstående. Senere, på 1800-tallet ble nyttår markert som en sekulær festtradisjon med typisk overklasse mat. Mens, tradisjonen med nyttårsraketter stammer fra militær tradisjon med skyting med løskrutt når anledninger skulle markeres. Siden nyttårsaften alltid var en sekulær høytid, og heller aldri hadde noen nasjonalistisk karakter, er det disse tradisjonene av luksus fra overklassen som har blitt universelt adoptert som en feiring av nyttår i vesten.

    Disse tradisjonene sprer til den videre befolkningen i Norge i det 20. århundret. Dette skjer ettersom samfunnet industrialiseres bredt, og kirken mister betydelig innflytelse. Starten på det sekulære nye året har blitt mye mer viktig for vanlige folk, enn det det kristne året er. Bare tenk på alle dine dokumenter, regninger, og lønnsslipper--alt er basert på kalenderåret, ingenting er basert på den kristen julehøytiden lengre. Det er først da at det er blitt vanlig for den gjengse nordmann å ønske et gledelig nytt år til sine medborgere mens de arrangerer sammenkomster og fester.

    Det er selve nyheten til nyttårsaften så gjør den til en så unik høytid i Norge. Siden denne høytiden er såpass ny i Norge er den ikke like sterkt knyttet til gamle tradisjoner. Jul i Norge, for eksempel, er veldig fokusert på historiske røtter. Bare se på maten som et eksempel, her dominerer bonderetter som pinnekjøtt, grøt, ribbe, torsk, poteter, surkål, sjy, tradisjonelle kaker og så videre. Luksusvarer er ikke så veldig vanlig på julebordene, her er juleøl mer vanlig enn vin, og akevitt er nok det mest valgte brennevinet.

    Nyttårsaften, derimot, har ikke disse samme rigide reglene. Her er menyen mye mer internasjonalt inspirert. Mye av tradisjonene nordmenn har i dag, er kulturelle praksiser de har plukket med seg fra TV-serier, filmer, bøker og ikke minst musikk.

    I kontrast til andre norske tradisjoner rundt høytider, så er det vanlig å gå ut på byen for å feire nyttårsaften. Restaurantbesøk, barrunder, og hele feiringer på nattklubber er vanlig. I 2020 så har COVID19 satt utelivs- og butikkbransjene i en unik utfordring, og de fleste må holde dørene stengte. De aller fleste av oss feirer nyttårsaften hjemme, eller med nære venner i år. Pass på å bestill det du trenger tidlig for hjemmefeiring av nyttårsaften. Ønsker du å unngå butikk-køer, sjekk våre kundeanmeldelser for å finne de beste nettbutikkene.

    Det vanligste valget blant nordmenn for nyttårsmiddagen er kalkun. Denne fuglen har ikke noe stor historisk rolle i norsk matkultur, utover hva man har sett i Amerikanske TV-serier og filmer. Champagne, det internasjonal symbolet på flytende luksus, tar ofte hovedrollen som drikke, i motsetning til den mer staute juleølen. Stilen lener mer mot fest og uteliv og mindre mot familie og hjemmeliv. Selskapet man holder er sjeldent nær familie, det er helst venner og bekjente. Sammenkomstene er mye større, og mer uformelle.

    Dekorasjonene er, i samme stil som klærne og maten, og ikke inspirert av norske tradisjoner. Derimot er man også her inspirert av internasjonale medier og trender. Det går mye i prangende gull-, sølv-, og glitter-effekter. Typiske detaljer som foreslår luksus og fest. Men, nyttår er ikke en høytid som har strenge tradisjoner om hvordan du kan dekorere huset ditt for nyttårsaften, her står det kun på din egen kreativitet.

    Vi ønsker Godt nyttårshilsen

    Relatert